Om Einar

Einar Espeland ble født i 1961 på en gård i Blomsterdalen, ikke langt fra Flesland flyplass utenfor Bergen. Han bor på Storhaug i Stavanger, er gift og har to voksne barn.

Faren Leif var ikke bare bonde. Han spilte også gitar, og var forstander i pinsemenigheten Zion i Blomsterdalen. Der var det mye sang og musikk. Einar var en tid dirigent for ungdomskoret og begynte å spille el-gitar. Han hørte på Led Zeppelin, Deep Purple, Beatles, Queen og Pink Floyd. Men også kristenrockerne i Jerusalem og gospel med Andraé Crouch var helter på den tida. Einar har alltid spilt på Fender Stratocaster, som sin gitarhelt Ritchie Blackmore fra Deep Purple.

Han flyttet til Stavanger i 1982, for å gå på musikklinja ved Solborg folkehøgskole. I kjelleren på skolen holdt Radio Vest til i nærradioens gullalder, og der jobba Einar som tekniker og programleder, før han begynte i NRK Rogaland som programleder i Lokalen i 1993. Så for mange er nok radiostemmen mer kjent enn sangstemmen.

På denne tiden startet han bandet Noiz sammen med broren Odd og andre musikervenner med røtter i det kristne miljøet. Høydepunktet for Noiz var å være backingband på festivalen Skjærgårdsgospel for den amerikanske gospelartisten Jessy Dixon, som hadde spilt med forbilder som Paul Simon og Andraé Crouch.

Etterhvert startet Einar bandet Mack and the Boys med kompisene Steinar Oldereide og Bjarte Paul Tjøstheim. Bandet, som er oppkalt etter hovedpersonen i John Steinbecks roman “Cannery Row”, spilte inn noen demoer, men fikk aldri noe gjennombrudd. I dag er nok bandet kun kjent for lyttere av det populære programmet Radioresepsjonen på NRK, der Bjarte har nevnt dem med jevne mellomrom.

Melodier har han laget hele tiden, men det var da Einars kjære far døde i 2008, etter lengre tids sykdom, at han begynte å skrive egne tekster.

Det var mye snakk om Gud, djevelen, himmelen og helvete i oppveksten, og det bærer tekstene preg av. Einar har tenkt på døden og evigheten så lenge han kan huske. Men da faren døde, ville han skrive sanger om livet. Om kjærligheten mellom mennesker, og kjærlighet til naturen.

Einar har mange venner i musikkbransjen, og de har bidratt til at han i moden alder fikk fart på sin egen karriere. For det var Morten Abel som sa til Einar at han ikke bare måtte levere tekster til andre, men synge selv.

Høsten 2022 kom debutalbumet “Der blomstene gror”, produsert av Abel i hans studio på Tou i Stavanger, sammen med Børge Fjordheim. Morten er selv med og spiller bass, og sangene på debuten er arrangert av en annen god venn gjennom mange år – en ikke ukjent bergenser ved navn Jan Eggum. Han har også arrangert sanger på album som kom senere.

Alle de fem albumene som har kommet etterpå er produsert av Inge Engelsvold i hans studio på Tou. Inge er en multikunstner som både spiller, arrangerer, produserer og mastrer albumene. Ifølge Einar hadde han ikke klart å følge opp debutalbumet uten Inges unike egenskaper og det gode samarbeidet de har fått til.

Etter debuten fulgte albumene “Edens hage” (2023), “Første blikk” (2024), “Søskenbarn” (2025) og “Solansmarken” (2026).

I tillegg kom juleplaten “Under stjernene” i 2025, der en rekke rogalandsartister er med og synger duett; Inger Lise Hope, Marius Samuelsen, Ole Alexander Mæland, Mari Hauge, Britt Synnøve Johansen, Hildegunn Gjedrem, Espen Hana og Gretelill Tangen.

Hildegunn Gjedrem har også vært med som sanger på de fire siste albumene, og blant musikerne som har bidratt er Dag Sindre Vagle, Børge Fjordheim, Torjus Vierli, Nils Økland og Sigbjørn Apeland.