Hemmeligheten

Einar Espeland

4. oktober 2024

Tekst

Langt inni skogen er det et tjern
Som ligger så stille og tar imot regn
På bredden der står det en årsgammel hjort
Som drikker mens tankene går seg helt bort

Det er som om jorden, den eldgamle jorden, vil røpe sin hemmelighet

Langt utpå havet gynger en båt
Som vet med seg sjøl ka farer som rår
Havet, det ruller i takt med en vind
Og grubler på alt det har følt i sitt sinn

Det er som om havet, det evige havet, vil røpe sin hemmelighet

Inntil en vegg står det en blomst
Som lukker seg vart når kveldslyset drar
Men solstråler vil alltid komme igjen
For solen, den vet vi er blomstenes venn

Det er som om solen, den mektige solen, vil røpe sin hemmelighet

Gjemt bak et tre står det en benk
Og på benken der sitter et famlende par
Fullmånen smiler og tar seg en dans
Og synger en eldgammel kjærlighetssang

Det er som om månen, den salige månen, vil røpe sin hemmelighet

℗ 2024 Elektrolüd Records
© 2024 Einar Espeland